Hvis du ikke vet hva en dessaneringsanlegg er, så er det helt greit! En dessaneringsanlegg er en type anlegg som tar saltvann fra havet og gjør det om til ferskvann for drikking. Dette er utrolig nyttig fordi det kan virkelig gavnbring folk i regioner hvor ren drikkevann er sparsomt eller sjeldent – hovedsakelig byer nær havene. Lysende på papiret, men faktisk er disse anleggene dyre å bygge og drive, og vi må ta dette med i betraktning.
Det finnes mange forskjellige variabler som kan påvirke kostnadene for å utvikle og driftssette et dessaneringsanlegg. Størrelsen på anlegget er en av de største faktorene. Jo større anlegget er, desto høyere vil byggekostnadene være. Dette skyldes at et større anlegg trenger flere materialer og mer arbeidskraft for å fungere. Dessuten spiller plasseringen av anlegget en viktig rolle. Hvis anlegget må bygges unntatt andre bygg eller ute i terrænet, kan det kreve spesielle veier eller rørledninger for å bistå med transport av innkommende ferskvann og fjerning av utgående konsentrat til havet.
Nøkkelen til dette er teknologien som brukes til å konvertere saltvann til ferskvann. Dessalisering kan gjennomføres på flere måter, noen av dem er mye dyrepregede enn andre. I det store og hele koster anlegg som avhenger av nyere, mer avansert teknologi mer å bygge og drive. Og til slutt må vi også ta hensyn til energikostnadene. Strømmen som kreves for å drive maskinene som skiller salt fra vann bidrar til kostnadene for dessaliseringanlegget, noe som gjør prosessen med å lage ferskvann av saltvann til en energi- og ressursintensiv prosess.
Så, hvor mye koster disse avsaltningsskrene faktisk for å få ferskvann? Ekspertene har funnet at kostnaden kan være så lav som om lag $1 og så høy som $3 for hver kubikkmeter vann som produseres. En kubikkmeter er mye vann, og markedprisen er betydelig høyere enn for den gjennomsnittlige brønnen eller direkte underjordiske kilde, der du kan få en kubikkmeter for omtrent $0.20. Den store prisforskjellen tyder på at avsaltningsskren kan være ikke alltid den mest tilgjengelige løsningen, spesielt for regioner hvor alternative drikkevannskilder er tilgjengelige.
Selv om byggingen og drift av desalteringsanlegg kan være dyre, gir de også noen viktige fordeler. For eksempel kan de tilby en pålitelig kilde til ferskvann i kystbyer hvor det kanskje ikke finnes tilstrekkelig grundvann eller andre måter å få tilgang til renere vann. Dette er spesielt nyttig under tørker eller vannskase når mange mennesker trenger ferskvann. Desalteringsanlegg kan også ta litt presset av eksisterende vannressurser og hjelpe med å opprettholde helsen på disse ressursene i prosessen.
Imidlertid er det veldig viktig å ta hensyn til de positive sidene ved saltvannsanlegg, samt bygge- og vedlikeholdskostnadene. I noen tilfeller kan det være mer økonomisk fornuftig å søke alternativer, som å spare vann gjennom konserveringspraksiser eller å bygge systemer for å flytte ferskvann fra områder der det er mer tilgjengelig. En enkelte beslutning om å etablere et desanleggstiltak bør tas etter nøye overveielse med hensyn til flere faktorer – inkludert plassering, tilgjengelighet av andre vannressurser, og samfunnets behov.
Noen samfunn kan velge tradisjonelle finansieringsmetoder (f.eks. statslån eller obligasjoner), som fungerer likt å låne penger som skal betales tilbake i fremtiden. Andre kan søke etter penger fra private investorer eller partnervirksomheter som kan hjelpe med å redusere kostnadene. Det er utfordringer forbundet med alle disse alternativene, uavhengig av om det handler om å håndtere de forskjellige lover og forskrifter, eller å få støtte fra medlemmer i den lokale samfunnet som kanskje ikke er enige med et prosjekt.
Copyright © Sihe Biotechnology (Jiaxing) Co., Ltd All Rights Reserved |Personvernerklæring |Blogg
EN
